Småblanken i Namsenvassdraget - faglig grunnlag for handlingsplan

Thorstad, E.B., Berg, O.K., Hesthagen, T., Hindar, K., Norum, I.C.J., Sandlund, O.T. & Saksgård, L. 2011. Småblanken i Namsenvassdraget - faglig grunnlag for handlingsplan. NINA Rapport 660. 33 s. Denne rapporten om småblanken i Namsenvassdraget gir en oppsummering av nåværende kunnskap om denne spesielle laksestammen. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som et faglig grunnlag for en handlingsplan for småblank. Kunnskapsoppsummeringen er basert på tidligere publisert litteratur, samt noe upublisert materiale fra de siste to årene med overvåking av bestanden. Småblank, også kalt namsblank, finnes kun i Namsenvassdraget. Den er den eneste bestanden av ferskvannsstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandringer til innsjøer. Laksebestander som lever hele livet i ferskvann kalles relikte laksebestander fordi de betraktes som isolerte rester av tidligere bestander av sjøvandrende laks. Småblanken ble trolig isolert fra vanlig, sjøvandrende laks i Namsen for 9 500 år siden, under landhevingen etter siste istid. Småblanken finnes i Øvre Namsen fra Nedre Fiskumfoss til Namskroken (ca 90 km) og i sideelver på denne strekningen opp til de første fossene av noen størrelse (totalt ca 140 km elvestrekninger inkludert hovedelva og sideelver). Etter bygging av fisketrapper finnes småblank og sjøvandrende laks sammen mellom Nedre Fiskumfoss og Aunfoss. Det er ikke kjent om småblank og sjøvandrende laks gyter sammen eller opprettholder atskilte bestander på denne strekningen. Småblank er registrert ved overvåkingsfiske i 14 sideelver og -bekker til Namsen, men kan finnes i flere. Som navnet antyder, er småblanken småvokst. Vanlig kroppsstørrelse hos voksen fisk er 15-20 cm. Største lengde og vekt som er registrert er henholdsvis 29,5 cm og 229 g. Vanligvis blir de opp til seks år gamle. Kjønnsmodningen kan skje allerede fra to-årsalder (hanner) eller tre-årsalder (hunner) ved lengde på henholdsvis 12 (hanner) og 15 cm (hunner). Småblanken forekommer vanligvis i elvemiljø, og ikke i innsjøer. De finnes i ulike lokaliteter med ulike strømforhold, men bruker i størst grad områder med grovt substrat med en høy tilgjengelighet av hulrom. De forekommer i lave antall i stillestående områder av elva, som ovenfor terskler og dammer. I terskelbasseng med stillestående vann er det tette forekomster av ørret. Stillestående terskelbasseng ser dermed ut til å være en type leveområde som i betydelig grad favoriserer ørret framfor småblank. Tettheten av småblank i overvåkingsfangstene i hovedelva Namsen er generelt lave i forhold til tettheten av ørret. Bestanden av småblank synes å være større i sideelvene Mellingselva, Tunnsjøelva og Frøyningselva enn i hovedelva Namsen. Mellingselva er kanskje den beste lokaliteten for småblank. NØKKELORD : småblank, Namsblank, Salmo salar, relikt laks, handlingsplan, kunnskapsstatus, Namsenvassdraget, Nord-Trøndelag fylk

Småblanken i Namsenvassdraget - faglig grunnlag for handlingsplan

Thorstad, E.B., Berg, O.K., Hesthagen, T., Hindar, K., Norum, I.C.J., Sandlund, O.T. & Saksgård, L. 2011. Småblanken i Namsenvassdraget - faglig grunnlag for handlingsplan. NINA Rapport 660. 33 s. Denne rapporten om småblanken i Namsenvassdraget gir en oppsummering av nåværende kunnskap om denne spesielle laksestammen. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Fylkesmannen i Nord-Trøndelag som et faglig grunnlag for en handlingsplan for småblank. Kunnskapsoppsummeringen er basert på tidligere publisert litteratur, samt noe upublisert materiale fra de siste to årene med overvåking av bestanden. Småblank, også kalt namsblank, finnes kun i Namsenvassdraget. Den er den eneste bestanden av ferskvannsstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandringer til innsjøer. Laksebestander som lever hele livet i ferskvann kalles relikte laksebestander fordi de betraktes som isolerte rester av tidligere bestander av sjøvandrende laks. Småblanken ble trolig isolert fra vanlig, sjøvandrende laks i Namsen for 9 500 år siden, under landhevingen etter siste istid. Småblanken finnes i Øvre Namsen fra Nedre Fiskumfoss til Namskroken (ca 90 km) og i sideelver på denne strekningen opp til de første fossene av noen størrelse (totalt ca 140 km elvestrekninger inkludert hovedelva og sideelver). Etter bygging av fisketrapper finnes småblank og sjøvandrende laks sammen mellom Nedre Fiskumfoss og Aunfoss. Det er ikke kjent om småblank og sjøvandrende laks gyter sammen eller opprettholder atskilte bestander på denne strekningen. Småblank er registrert ved overvåkingsfiske i 14 sideelver og -bekker til Namsen, men kan finnes i flere. Som navnet antyder, er småblanken småvokst. Vanlig kroppsstørrelse hos voksen fisk er 15-20 cm. Største lengde og vekt som er registrert er henholdsvis 29,5 cm og 229 g. Vanligvis blir de opp til seks år gamle. Kjønnsmodningen kan skje allerede fra to-årsalder (hanner) eller tre-årsalder (hunner) ved lengde på henholdsvis 12 (hanner) og 15 cm (hunner). Småblanken forekommer vanligvis i elvemiljø, og ikke i innsjøer. De finnes i ulike lokaliteter med ulike strømforhold, men bruker i størst grad områder med grovt substrat med en høy tilgjengelighet av hulrom. De forekommer i lave antall i stillestående områder av elva, som ovenfor terskler og dammer. I terskelbasseng med stillestående vann er det tette forekomster av ørret. Stillestående terskelbasseng ser dermed ut til å være en type leveområde som i betydelig grad favoriserer ørret framfor småblank. Tettheten av småblank i overvåkingsfangstene i hovedelva Namsen er generelt lave i forhold til tettheten av ørret. Bestanden av småblank synes å være større i sideelvene Mellingselva, Tunnsjøelva og Frøyningselva enn i hovedelva Namsen. Mellingselva er kanskje den beste lokaliteten for småblank. NØKKELORD : småblank, Namsblank, Salmo salar, relikt laks, handlingsplan, kunnskapsstatus, Namsenvassdraget, Nord-Trøndelag fylk

Status for småblankbestanden i Namsen

Norsk institutt for naturforskning (NINA)Småblanken, som finnes kun i Namsenvassdraget, er den eneste bestanden av ferskvannsstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandringer til innsjøer. Her utredes status for bestanden basert på 1) oppsummering kjent kunnskap, 2) materiale samlet inn ved overvåking i 2007-2008 (el-fiske på 17 stasjoner og garnfiske på 13 stasjoner), 3) noe tilleggs-materiale samlet inn i 1978-2008, 4) genetiske analyser, og 5) habitatkartlegging basert på flyfoto. Småblank ble påvist på nesten alle stasjoner hvor det ble fisket med garn eller elektrisk fiskeapparat i hovedelva Namsen, og vi vet at det forekommer småblank langs hele strekningen av Namsen fra Nedre Fiskumfoss til Namskroken. Tettheten av småblank i fangstene i Namsen var generelt lave i forhold til tettheten av aure. Småblank utgjorde i gjennomsnitt en tredjedel av fangstene på garn og en femtedel av fangstene ved el-fiske. Fangster av småblank ved elfiske var generelt lave i hovedelva, og basert på denne metodikken synes bestanden å være tettere i sideelvene Mellingselva, Tunnsjøelva og Frøyningselva. Arealmessig utgjør imidlertid hovedelva Namsen større områder for småblanken enn sidevassdragene. Garnfiske viste seg å være en mer effektiv metode for å fange småblank i hovedelva enn el-fiske. I de stillestående terskelbassengene var det tette bestander av aure, og fangstene av småblank på garn var antallsmessig og andelsmessig lave. Stillestående terskelbasseng ser dermed ut til å være en type leveområde som favoriserer aure framfor småblank. Forekomsten av småblank var størst i områder med strømmende vann. Småblanken i undersøkte områder består av flere, genetisk ulike bestander. Den mest sannsynlige avgrensningen av disse bestandene er 1) fra Aunfoss til og med terskel Kjelmyrfoss, 2) fra terskel Namsskogan til Bjørnstadfossen, 3) fra Bjørnstadfossen til samløp Mellingselva, og Mellingselva. Småblanken har betydelig lavere genetisk variasjon enn anadrom laks i Namsen. Både målt som heterozygositet og som allel-rikhet ser det ut til at småblanken kun har halvparten av den genetiske variasjonen man finner i en sjøvandrende laksebestand. Lavere genetisk variasjon gjør småblanken mer sårbar ovenfor miljøendringer enn det en sjøvandrende laksebestand er. Dette må sies på et generelt grunnlag, siden miljøutfordringene kan være forskjellige i ulike bestander av småblank og sjøvandrende laks. Den genetiske variasjonen hos småblank ser ikke ut til å være nevneverdig endret i de tidsperiodene vi har materiale fra. Prøvene fra 1950- og 1970-tallet liknet i stor grad de nyere prøvene (2005-2008), og var ikke mer genetisk variable. Beregning av effektiv bestandsstørrelse i løpet av de siste 7-10 generasjonene ga verdier på nær 300 per generasjon ved Aunfoss og 150-200 per generasjon ved Bjørnstad. Disse effektive bestandsstørrelsene ligger over det som anbefales ved kortsiktige bevaringstiltak (50 per generasjon), men under det som anbefales for langsiktig bevaring for en isolert bestand (anbefalinger fra minimum 500 til minimum 5000 per generasjon). Vår vurdering er derfor at hver av bestandene av småblank er sårbare på lang sikt, særlig overfor bestandsreduksjoner. Norge, Nord-Trøndelag fylke, Namsskogan og Grong kommuner, Namsen, Namsenvassdraget, - småblank, namsblank, relikt laks, Salmo salar, konsekvensutredning, bestandsstatus, genetikk, overvåking, habitatkartleggin

Status for småblankbestanden i Namsen

Thorstad, E.B., Hindar, K., Berg, O.K., Saksgård, L., Norum, I.C.J., Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Lehn, L.O. 2009. Status for småblankbestanden i Namsen. - NINA Rapport 403. 95 s. Småblanken, som finnes kun i Namsenvassdraget, er den eneste bestanden av ferskvannsstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandringer til innsjøer. Her utredes status for bestanden basert på 1) oppsummering kjent kunnskap, 2) materiale samlet inn ved overvåking i 2007-2008 (el-fiske på 17 stasjoner og garnfiske på 13 stasjoner), 3) noe tilleggs-materiale samlet inn i 1978-2008, 4) genetiske analyser, og 5) habitatkartlegging basert på flyfoto. Småblank ble påvist på nesten alle stasjoner hvor det ble fisket med garn eller elektrisk fiskeapparat i hovedelva Namsen, og vi vet at det forekommer småblank langs hele strekningen av Namsen fra Nedre Fiskumfoss til Namskroken. Tettheten av småblank i fangstene i Namsen var generelt lave i forhold til tettheten av aure. Småblank utgjorde i gjennomsnitt en tredjedel av fangstene på garn og en femtedel av fangstene ved el-fiske. Fangster av småblank ved elfiske var generelt lave i hovedelva, og basert på denne metodikken synes bestanden å være tettere i sideelvene Mellingselva, Tunnsjøelva og Frøyningselva. Arealmessig utgjør imidlertid hovedelva Namsen større områder for småblanken enn sidevassdragene. Garnfiske viste seg å være en mer effektiv metode for å fange småblank i hovedelva enn el-fiske. I de stillestående terskelbassengene var det tette bestander av aure, og fangstene av småblank på garn var antallsmessig og andelsmessig lave. Stillestående terskelbasseng ser dermed ut til å være en type leveområde som favoriserer aure framfor småblank. Forekomsten av småblank var størst i områder med strømmende vann. Småblanken i undersøkte områder består av flere, genetisk ulike bestander. Den mest sannsynlige avgrensningen av disse bestandene er 1) fra Aunfoss til og med terskel Kjelmyrfoss, 2) fra terskel Namsskogan til Bjørnstadfossen, 3) fra Bjørnstadfossen til samløp Mellingselva, og Mellingselva. Småblanken har betydelig lavere genetisk variasjon enn anadrom laks i Namsen. Både målt som heterozygositet og som allel-rikhet ser det ut til at småblanken kun har halvparten av den genetiske variasjonen man finner i en sjøvandrende laksebestand. Lavere genetisk variasjon gjør småblanken mer sårbar ovenfor miljøendringer enn det en sjøvandrende laksebestand er. Dette må sies på et generelt grunnlag, siden miljøutfordringene kan være forskjellige i ulike bestander av småblank og sjøvandrende laks. Den genetiske variasjonen hos småblank ser ikke ut til å være nevneverdig endret i de tidsperiodene vi har materiale fra. Prøvene fra 1950- og 1970-tallet liknet i stor grad de nyere prøvene (2005-2008), og var ikke mer genetisk variable. Beregning av effektiv bestandsstørrelse i løpet av de siste 7-10 generasjonene ga verdier på nær 300 per generasjon ved Aunfoss og 150-200 per generasjon ved Bjørnstad. Disse effektive bestandsstørrelsene ligger over det som anbefales ved kortsiktige bevaringstiltak (50 per generasjon), men under det som anbefales for langsiktig bevaring for en isolert bestand (anbefalinger fra minimum 500 til minimum 5000 per generasjon). Vår vurdering er derfor at hver av bestandene av småblank er sårbare på lang sikt, særlig overfor bestandsreduksjoner.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Status for småblankbestanden i Namsen

Thorstad, E.B., Hindar, K., Berg, O.K., Saksgård, L., Norum, I.C.J., Sandlund, O.T., Hesthagen, T. & Lehn, L.O. 2009. Status for småblankbestanden i Namsen. - NINA Rapport 403. 95 s. Småblanken, som finnes kun i Namsenvassdraget, er den eneste bestanden av ferskvannsstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandringer til innsjøer. Her utredes status for bestanden basert på 1) oppsummering kjent kunnskap, 2) materiale samlet inn ved overvåking i 2007-2008 (el-fiske på 17 stasjoner og garnfiske på 13 stasjoner), 3) noe tilleggs-materiale samlet inn i 1978-2008, 4) genetiske analyser, og 5) habitatkartlegging basert på flyfoto. Småblank ble påvist på nesten alle stasjoner hvor det ble fisket med garn eller elektrisk fiskeapparat i hovedelva Namsen, og vi vet at det forekommer småblank langs hele strekningen av Namsen fra Nedre Fiskumfoss til Namskroken. Tettheten av småblank i fangstene i Namsen var generelt lave i forhold til tettheten av aure. Småblank utgjorde i gjennomsnitt en tredjedel av fangstene på garn og en femtedel av fangstene ved el-fiske. Fangster av småblank ved elfiske var generelt lave i hovedelva, og basert på denne metodikken synes bestanden å være tettere i sideelvene Mellingselva, Tunnsjøelva og Frøyningselva. Arealmessig utgjør imidlertid hovedelva Namsen større områder for småblanken enn sidevassdragene. Garnfiske viste seg å være en mer effektiv metode for å fange småblank i hovedelva enn el-fiske. I de stillestående terskelbassengene var det tette bestander av aure, og fangstene av småblank på garn var antallsmessig og andelsmessig lave. Stillestående terskelbasseng ser dermed ut til å være en type leveområde som favoriserer aure framfor småblank. Forekomsten av småblank var størst i områder med strømmende vann. Småblanken i undersøkte områder består av flere, genetisk ulike bestander. Den mest sannsynlige avgrensningen av disse bestandene er 1) fra Aunfoss til og med terskel Kjelmyrfoss, 2) fra terskel Namsskogan til Bjørnstadfossen, 3) fra Bjørnstadfossen til samløp Mellingselva, og Mellingselva. Småblanken har betydelig lavere genetisk variasjon enn anadrom laks i Namsen. Både målt som heterozygositet og som allel-rikhet ser det ut til at småblanken kun har halvparten av den genetiske variasjonen man finner i en sjøvandrende laksebestand. Lavere genetisk variasjon gjør småblanken mer sårbar ovenfor miljøendringer enn det en sjøvandrende laksebestand er. Dette må sies på et generelt grunnlag, siden miljøutfordringene kan være forskjellige i ulike bestander av småblank og sjøvandrende laks. Den genetiske variasjonen hos småblank ser ikke ut til å være nevneverdig endret i de tidsperiodene vi har materiale fra. Prøvene fra 1950- og 1970-tallet liknet i stor grad de nyere prøvene (2005-2008), og var ikke mer genetisk variable. Beregning av effektiv bestandsstørrelse i løpet av de siste 7-10 generasjonene ga verdier på nær 300 per generasjon ved Aunfoss og 150-200 per generasjon ved Bjørnstad. Disse effektive bestandsstørrelsene ligger over det som anbefales ved kortsiktige bevaringstiltak (50 per generasjon), men under det som anbefales for langsiktig bevaring for en isolert bestand (anbefalinger fra minimum 500 til minimum 5000 per generasjon). Vår vurdering er derfor at hver av bestandene av småblank er sårbare på lang sikt, særlig overfor bestandsreduksjoner.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Status for småblankbestanden i Namsen

Småblanken, som finnes kun i Namsenvassdraget, er den eneste bestanden av ferskvannsstasjonær laks i Europa som lever hele livet i elva og ikke har vandringer til innsjøer. Her utredes status for bestanden basert på 1) oppsummering kjent kunnskap, 2) materiale samlet inn ved overvåking i 2007-2008 (el-fiske på 17 stasjoner og garnfiske på 13 stasjoner), 3) noe tilleggs-materiale samlet inn i 1978-2008, 4) genetiske analyser, og 5) habitatkartlegging basert på flyfoto. Småblank ble påvist på nesten alle stasjoner hvor det ble fisket med garn eller elektrisk fiskeapparat i hovedelva Namsen, og vi vet at det forekommer småblank langs hele strekningen av Namsen fra Nedre Fiskumfoss til Namskroken. Tettheten av småblank i fangstene i Namsen var generelt lave i forhold til tettheten av aure. Småblank utgjorde i gjennomsnitt en tredjedel av fangstene på garn og en femtedel av fangstene ved el-fiske. Fangster av småblank ved elfiske var generelt lave i hovedelva, og basert på denne metodikken synes bestanden å være tettere i sideelvene Mellingselva, Tunnsjøelva og Frøyningselva. Arealmessig utgjør imidlertid hovedelva Namsen større områder for småblanken enn sidevassdragene. Garnfiske viste seg å være en mer effektiv metode for å fange småblank i hovedelva enn el-fiske. I de stillestående terskelbassengene var det tette bestander av aure, og fangstene av småblank på garn var antallsmessig og andelsmessig lave. Stillestående terskelbasseng ser dermed ut til å være en type leveområde som favoriserer aure framfor småblank. Forekomsten av småblank var størst i områder med strømmende vann. Småblanken i undersøkte områder består av flere, genetisk ulike bestander. Den mest sannsynlige avgrensningen av disse bestandene er 1) fra Aunfoss til og med terskel Kjelmyrfoss, 2) fra terskel Namsskogan til Bjørnstadfossen, 3) fra Bjørnstadfossen til samløp Mellingselva, og Mellingselva. Småblanken har betydelig lavere genetisk variasjon enn anadrom laks i Namsen. Både målt som heterozygositet og som allel-rikhet ser det ut til at småblanken kun har halvparten av den genetiske variasjonen man finner i en sjøvandrende laksebestand. Lavere genetisk variasjon gjør småblanken mer sårbar ovenfor miljøendringer enn det en sjøvandrende laksebestand er. Dette må sies på et generelt grunnlag, siden miljøutfordringene kan være forskjellige i ulike bestander av småblank og sjøvandrende laks. Den genetiske variasjonen hos småblank ser ikke ut til å være nevneverdig endret i de tidsperiodene vi har materiale fra. Prøvene fra 1950- og 1970-tallet liknet i stor grad de nyere prøvene (2005-2008), og var ikke mer genetisk variable. Beregning av effektiv bestandsstørrelse i løpet av de siste 7-10 generasjonene ga verdier på nær 300 per generasjon ved Aunfoss og 150-200 per generasjon ved Bjørnstad. Disse effektive bestandsstørrelsene ligger over det som anbefales ved kortsiktige bevaringstiltak (50 per generasjon), men under det som anbefales for langsiktig bevaring for en isolert bestand (anbefalinger fra minimum 500 til minimum 5000 per generasjon). Vår vurdering er derfor at hver av bestandene av småblank er sårbare på lang sikt, særlig overfor bestandsreduksjoner. Norge, Nord-Trøndelag fylke, Namsskogan og Grong kommuner, Namsen, Namsenvassdraget, - småblank, namsblank, relikt laks, Salmo salar, konsekvensutredning, bestandsstatus, genetikk, overvåking, habitatkartlegging© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse